Skatteutvalget la rett før jul frem et forslag til et helhetlig skattesystem, som skal løse fremtidens utfordringer.

En del av det utvalget har sett på, er skatter og avgifter knyttet til folks hjem. For de aller fleste er hjemmet vårt først og fremst det – et hjem. Ikke en investering og et skatteobjekt.

Utvalget foreslår en «nasjonal eiendomsskatt» samt å fjerne skattefritaket på utleie av egen bolig.

Dette kan innebære at man ender opp med å vende seg bort fra eierlinjen i norsk boligpolitikk og samtidig øker forskjellen mellom de som eier og leier.

Spesielt vil disse tiltakene få konsekvenser i byene og pressområder, der bokostnadene allerede er høye, som er tilfellet for Asker og Bærum.

Utvalget har heldigvis kommet frem til at vi bør beholde ordningen med rentefradrag, og at regelen om fem ganger inntekt ikke reduseres, som det har vært snakk om.

Likevel ser vi at spesielt unge sliter med å komme inn på boligmarkedet i disse områdene. Tall fra NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforbund) viser at unge førstegangskjøpere har svært lite å velge mellom i Asker og Bærum.

Mens førstegangskjøperen i 2010 hadde råd til nesten 31 prosent av boligene som lå ute på finn.no i Asker og 24 prosent i Bærum, er de samme tallene for første halvår 2022 på 3,3 prosent for både Asker og Bærum.

Med en «nasjonal boligskatt» vil antall boliger som er disponible for førstegangskjøpere, synke ytterligere.

Skatte- og avgiftspolitikken er i store trekk lik for hele landet, men den slår forskjellig ut avhengig av hvor i landet man bor. Det er stor forskjell mellom pressområdene rundt de store byene med og resten av landet både i boligpriser og øvrige bokostnader.

Og selv om det generelle lønnsnivået er høyere i Asker og Bærum enn resten av landet, tjener ikke nødvendigvis butikkmedarbeideren, sykepleieren eller læreren nevneverdig mye mer i vårt område enn i områder med betraktelig lavere bokostnader.

Unge førstegangskjøpere har svært lite å velge mellom i Asker og Bærum

Kristin Kongsrud, adm. dir. ABBL

For mange, spesielt i etableringsfasen, har det å kjøpe en bolig med utleiemulighet vært en viktig faktor for å kvalifisere til lånet som muliggjør boligkjøpet.

Samtidig kan unge kjøpe en større og dyrere bolig enn de ellers ville hatt mulighet for, og senere når økonomien tillater det og en eventuell familieforøkelse finner sted, kan familien benytte hele boligen selv. Dette fører da til færre transaksjoner i boligmarkedet.

Fjerning av skattefritaket på utleiebolig i eget hjem vil delvis kunne fjerne boliger fra boligmarkedet og dermed presse prisene opp i leiemarkedet.

Dersom utleiere ser at gevinsten på utleie målt opp mot ulempene med arbeidet rundt håndtering av leieforholdet blir for liten, er det nærliggende å tro at i det minste en del utleiere velger å ikke leie ut.

Dersom de likevel velger å leie ut, kan man tenke seg at «kostnaden» delvis eller i sin helhet veltes over på leietager. En høyere kostnad i utleiemarkedet vil også kunne føre til at det blir en enda høyere terskel for de som står utenfor boligmarkedet, å komme inn, fordi det blir enda vanskeligere å spare nødvendig egenkapital med gjenværende disponibel inntekt.

Skatteutvalget gir kun råd til våre politikere. Nå må vi sette vår lit til at politikerne forstår konsekvensene av disse rådene, spesielt for boligsituasjonen i områder som Asker og Bærum.